Med rett til å øve i egnede lokaler

Det er viktig for kor å ha et godt rom å øve i. Det er jo der kormedlemmene tilbringer aller mest tid. En undersøkelse gjort blant en fjerdedel av Norsk sangerforums nær 400 medlemskor, viser at øvingssituasjonen er ganske begredelig for de fleste.

Bare et fåtall har mer eller mindre passende øvingslokaler. Hele 75 prosent har for små øvingsrom.

I undersøkelsen oppgir korene å øve i alt fra gymsaler, foajeer og kantiner til menighetssaler og industrilokaler. Et kor med 43 medlemmer oppgir å øve i et klasserom på bare 24 kvadratmeter, men mener at «akustikken er helt ok». Et så stort kor burde strengt tatt ha et øvingslokale som er 4,5 ganger større for å være fornøyd. Kor klager som kjent ikke i utide. Likevel svarer nesten halvparten av dem at øvingslokalet har dårlig akustikk. Kun to prosent øver i rom som er laget for sang.

Det er all mulig grunn til å rope varsko om korenes øvingslokaler. Norsk sangerforum er også alvorlig bekymret for dirigentenes arbeidsforhold.

Frivillighetsmeldingen (St.mld. 102018-2019) slår fast at frivilligheten trenger tilgang til nok og egnede lokaler. Norsk sangerforum ønsker sterkere søkelys på egnethet. Kor trenger nemlig passe store øvingslokaler. Et passende lokale for et lite kor, passer altså ikke til et stort.

En korsanger bruker det aller meste av sin sangtid i lokalet der koret øver hver uke. Som kordirigent gjennom 25 år har jeg ledet øvelser i ganske mange dårlige øvingsrom. Og akustikken i øverommet blir fort gjeldende referanse for korets produksjon av lyd. Sangerne tilpasser sin lytting og klangdannelse til øvingslokalet, og dirigenten tilpasser balansen basert på akustikken i rommet.

Akustikken i øvingslokalet påvirkes av seks faktorer:

• Romvolum (rommets lengde x bredde x høyde)

• Etterklangstid (tiden lyden henger igjen i rommet)

• Bassfaktor (forholdet mellom etterklang i bass og mellomtone)

• Bakgrunnsstøy (lyden i rommet med lys og ventilasjon på)

• Klarhet (hvor tydelig detaljer oppfattes)

Et øvingsrom med lite etterklang krever at sangere bruker musklene rundt stemmebåndet mer, og kan over tid gi slitasje på stemmen. Om sangerne sitter for tett, tilpasser de stemmen til naboen – fordi de rett og slett ikke hører de andre stemmene. I egnede lokaler kan sangerne bruke stemmemuskulaturen riktig, de utvikler et større dynamisk spenn og blir bedre korsangere – fordi de hører hele lydbildet.

Mange kor øver i et lokale som har stort nok i volum, men takhøyden er for lav. Vi vet mange kor har har sine konserter i kirker med lang etterklang og stor takhøyde. For å gi sangerne bedre forståelse av konsertakustikken holder anbefaler vi seminarer i konsertlokalet eller et lokale som er egnet til koret. Det skal mange faktorer til for å utvikle seg som sanger, men å utvikle seg som korsanger er øving i et egnet lokale det viktigste. Å kunne lytte til de andre sangerne er helt avgjørende!

Den Norske Opera er kroneksemplet på at gode lokaler bedrer arbeidshverdagen for de ansatte. De fortjener selvfølgelig så gode lokaler, men det gjør også de 250.000 sangerne som hver eneste uke stiller på korøvelse landet rundt. Musikkens studieforbunds tall viser at Norsk sangerforums medlemslag alene produserer 33.000 timer med koropplæring årlig, med kompetente dirigenter som fortjener gode arbeidsforhold.For å hjelpe kommunene med å finne gode øvingslokaler, utfører alle fylkesavdelinger i Norsk musikkråd akustikkmålinger. Målingene er objektive og gir kommunen en kunnskap om hva det enkelte lokalet kan brukes til.

Trond Johansen i Innlandet Musikkråd har målt akustikken i mange musikklokaler. Musikkrådet bistår også i akustiske utbedringer av både nye og gamle bygg. Av nyere bygg er Hamar kulturhus et forbilledlig eksempel. Konsertsalen er tilpasset forskjellige typer ensembler, og de kan i tillegg tilby det frivillige musikkliv egne øvingslokaler tilpasset lydsterk, lydsvak og forsterket musikk.Norsk musikkråd (NMR) og Musikkens studieforbund (MSF) har over tid utviklet kunnskap på feltet, i samarbeid med ledende akustikere. Nå vet vi mye om øvings- og konsertlokaler og hva som er viktig for at de skal fungere godt. Arbeidet har pågått siden slutten av 1980-tallet, da Akershus musikkråd utga publikasjonen «Bedre akustikk, gode råd om forbedring av akustikk i lokaler til musikkformål».

NMR og MSF tok initiativet til å utvikle verdens første nasjonale akustikkstandard. Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet, og Jon G. Olsen fra Akershus musikkråd leder arbeidet med en internasjonal ISO-standard for øverom til musikk.Det er viktig at korene vet at denne kompetansen finnes, og benytter den. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund slår fast at de færreste lokaler som brukes til musikkaktiviteter er tilpasset formålet.