Avfolk Finnmark, Vadsø først
Hvordan kan vi lettest avfolke Finnmark? Svaret er ikke enkelt eller ensidig. Vi kan starte med å gjøre Finnmark til et mindre attraktivt sted å bo og jobbe i. Vi kan gjøre tilbud i Finnmark enda dyrere eller vi kan redusere tilbudene. Bare fantasien setter stopper for hvilke tiltak vi kan igangsette, eller fjerne.
Kommuneøkonomien er dårlig og politikerne sliter med å få budsjettene i balanse. Det er derfor enkelt å ta nedskjæringene på oppgaver som ikke er lovpålagt. Her blir det ofte kultursektoren som må ta mye av innsparingen. Den sektoren som kanskje har de tilbudene kommunen trenger for å tiltrekke seg arbeidskraft.
Vi har i dag et stramt arbeidsmarked hvor kampen om arbeidskraft er stor. Dette betyr at arbeidssøkerne, i langt større grad, velger mellom attraktive jobbtilbud. Dermed vil den enkelte også legge vekt på hvilke kultur-, fritids- og velferdstilbud som finnes på det nye bostedet. Et aktivt, inkluderende kulturliv er med på å skape tilhørighet til stedet og bidrar til å holde på arbeidskraften. Kommuner med gode tilbud blir vinnerne i denne kampen.
Resultatet av reduserte tilbud ser vi i dag eksempler på i Midt-Troms. Kommunene Balsfjord, Målselv og Salangen overbyr hverandre i lønn for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft til helsevesenet, skolesektor og teknisk sektor. Den kortsiktige innsparingsgevinsten for kommunen blir fort spist opp av økte lønnsutgifter. Ansettelseskostnadene øker fordi arbeidstakerne bare blir en kort tid før de flytter.
Familier reiser av gårde til steder med mer attraktive tilbud. Konsekvensene for de fraflyttede kommunene er reduserte barnekull til både barnehager og skoler. Foreninger legges ned og fritidstilbud reduseres fordi det ikke finnes grunnlag for å opprettholde de. Kommunene blir mindre attraktiv for tilflyttere fordi tilbudene utenom jobb er svært begrenset. For en kortere periode vil en godt betalt jobb være attraktiv, men den blir bare et springbrett videre til jobb på et sted med bedre tilbud.
Det lokale foreningslivet mister ressurspersoner og fagfolk de er avhengige av. Noen foreninger nekter å gi opp. De slåss for sin eksistens med alle odds mot seg.
Nedlegging av kulturskoletilbud fører til at det lokale musikk- og teaterlivet selv må ansette dirigenter og instruktører. Det sier seg selv at de ikke kan tilby de samme vilkår som en kommune, eksempelvis permisjons- og pensjonsavtaler. Svært mange av disse lagene her heller ikke mulighet til å ta på seg arbeidsgiveransvaret med de krav og plikter som gjelder i dag. Det fører til at de må engasjere dirigenter og instruktører. Disse må da være selvstendig næringsdrivende og få sin lønn i form av honorar fra lagene. For å ha en anstendig lønn må de dermed ha 5-10 forskjellige oppdragsgivere. Ville du likt å ha en slik arbeidssituasjon? Hvilken sykefraværsordning innebærer dette? Videreutdanningsmuligheter?
Finnmark korforbund ser med bekymring på denne utviklingen. Det er likevel ikke for sent å snu. Vi håper Finnmarkspolitikerne ser konsekvensen av de foreslåtte nedskjæringen og tar konsekvensen av dette.
Kjell Johansen
Forbundsleder
Finnmark korforbund
